Alle som en gang har vært nybegynnere på sjøen (og det bør strengt tatt de fleste ha vært, selv om det var lenge siden) har vel gjort en eller annen ting de prøvd å skjule men ikke helt lykkes. For eksempel å legge til ved den svært populære havnen ved den kule skjærgårdsøya, men ikke klare det på verken første, andre eller tredje gang. Eller å ikke komme seg inn til kaia i det hele tatt.
De som allerede har fått seg en plass sitter rolig og sipper på et glass og ser på underholdningen som utfolder seg helt gratis rett foran før de tar sin moderne elmoped og svipper opp gjennom samfunnet til en trendy bar.
Eller å være ute på sjøen men ikke helt kjenne til alle sjømerker eller klare å lese sjøkart helt, så noen får den glimrende idéen å følge etter den der båten foran. Fast uten å tenke på at den er veldig mye mindre og går ikke like dypt, og –pang- så plutselig har mann grunnstøtt for første gang. Eller tredje.
Ute på seilas er det bra å vite hva alle de prikker og merker som er ute i vannet betyr, i hvert fall de aller vanligste, og noen begreper som styrbord og babord.
Har du greie på dem?
Kardinalmerke – Dette er en kompassmerking som viser hvilken side det er trygt å passere på. De er gule og sorte og har kjegler i toppen som er plassert ut fra hvilken side passasjen skal skje på (nord, øst, sør, vest).
Lateralmerke – Ganske rettfremme merker; hvis du kjører i farledens retning skal du ha grønt merke mot grønn lanterne (styrbord) og rødt merke mot rød lanterne (babord)
Faste merker – De markerer mindre skjær og grunner. De ser litt forskjellige ut, men viseren på de peker på sikkert farvann (sjekke alltid med sjøkart, i tilfelle at merkene har snudd seg i hardt vær)
Det finnes flere, men disse er de du absolutt bør ha god kjennskap til for å føre frem båten din sikkert både for deg selv og andre og unngår de verste publike mistakene.
