Livet på sjøen, drømmen om å sakte skyve seg fram gjennom vannet. Når kvelden kommer finner man seg en naturhavn med den perfekte retningen, vekk fra all vind. Ikke et menneske i nærheten, friden er på topp og det kommer fram litt god mat på bordet, kanskje noe godt i glasset óg. Litt musikk sånn passe høyt og se sola gå ned i havet langt der borte imens mørkeret senker seg. Alt er helt i ro.
Men kanskje er det ikke helt sånn det blir alltid? Seilasen og kvelden kanskje blir mer av en gruppeøvelse, hvor flest mulig prøver å finne den beste veien og den beste vinden?
Da er det kanskje på tide å komme seg ut på nye beitemarker og finne nye plasser å være alene på. Seile i Atlanterhavet? Flott å starte i hjemmehavnen og bare dra vestover. Eller er det altfor nært den norske kysten? Da er Det Indiske Ocean nok en passende utfordring. Vannet er varmt, vinden også, og det er mye å se på under vannoverflaten også. Ikke trenger man å ta med seg båten heller, det går helt fint å leie på plass.
Hvis lysten til å ha mer ferie enn arbeid er det top luksus å leie båt med mannskap som passer på at det går rett vei med såvel båt som livet ombord. Finner de beste øyene for deg hvor den beste badingen er, finner de sterkeste og mest utfordrende vindene (og hjelper deg å komme igjennom med stø kurs) og lager den beste maten med lokale råvarer. Hvis det er plass for fiske kan det bli særdeles fersk fisk på bordet.
Og om kvelden finne en stille havn hvor dere er helt for dere selv, høre fugler, sikader, brølaper, gå på span i djungelen om natten (for hvis man har flaks er mannskapet man leier også eksperter på dyreliv, i tilleg til seiling og mat).
Da vil det innfinne seg den stille ro som for mange er grunnen til at livet på sjøen er drømmen. Helt alene, alt er tyst (ja, unntatt brølapene da…) og friden senker seg.
Godt nytt år!
